Kapittel 9

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 9.

9.1.1


a) Sørge for at bl.a. næring, avfall, gasser og varme fordeles jevnt i kroppen.

b) Blodet, blodårene og hjertet.

9.1.2

Tabell side 118.

9.1.3

a) Se oversiktstabell side 119 som viser hva som blir transportert med blodet.

b) Hormoner, næring, avfall…..

9.1.4

Det kan binde til seg fire oksygenmolekyler som blir transportert til et forbrenningssted.

9.1.5

a) Arterier: blod fra hjertet.

b) Kapillærer: foregår diffusjon mellom blod og celler/vev.

9.1.6

a) Figur side 244.

b) Stor muskel, fire kammer, FK og HK, klaffer, til arterier. Sørge for at blodet sirkulerer.

9.1.7

Se side 244.

9.1.8

a) Sterk og kraftig bygd hovedpulsåre ut fra hjertet.

b) Karbondioksidrikt blod fra hjertet til lungene.

c) Egne arterier som forsyner hjertet med blod.

9.1.9

a) Hjernen styrer hjerteaktiviteten fordi nervesystemet og hormonsystemet lar hjerte og hjerne samarbeide.

b) Kontrollsenter for hvor raskt hjertet skal slå.

9.1.10

a) Et kretsløp fra hjertet til kroppen og tilbake, et annet fra hjertet til lungene og tilbake.

b) Se a). Forskjell på innhold av CO2 og O2.

9.1.11

Har en (ca.) konstant kroppstemperatur. Vekselvarme.

9.2.1

a) Antall hjerteslag per minutt.

b) Hvilepuls: pulsen når du hviler. Slagvolum: blodmengde som blir presset ut av hjertet ved hver sammentrekning. Blodtrykk: se s. 247.

9.2.2

Systolisk: trykk når hjertet slår. Diastolisk: trykk når hjertet ikke slår

9.2.3

a) Stivere blodårer.

b) Blødninger pga sprukne blodårer.

c) Mosjonere, ikke røyke, holde vekta.

9.2.4

a) Spise mat m/jern + C-vitaminer, Ikke for mye te, kaffe, melk og egg.

b) Spise korn, grønne grønsaker, leverpostei. Lever er spesielt sunt!

9.2.5

Se side 248 (+ Internett).

9.2.6

a) Fett og kalk avleires ikke så lett i blodårene, de blir smidigere.

b) Fisk, fiskemat, rapsolje, hvalkjøtt.

9.3.1

a) Gasskiftet mellom oksygen og karbondioksid.

b) Forbrenning av næringsstoffer.

9.3.2

a) Luftrøret, bronkiene og lungene.

b) Varmere luft til lungene, hår filtrerer bort støv..

9.3.3

a) Enden på forgreiningene av luftrøret.

b) Stor overflate til gassutveksling.

c) kap.11.3

c) Se fig. side 250-251.

9.3.4

Se side 250-251.

9.3.5

Mellomgulvet og ribbeinsmusklene trekker seg sammen og utvider seg.

9.3.6

a) Mer CO2 gir surere blod, som blir registrert av den forlengede marg. Nerver gir beskjed om at musklene som styrer pustingen skal fungere bedre (dette kan svikte dersom en person blir svært full. Derfor kan fulle folk slutte å puste/gå inn i koma/få hjerneskade).

b) Se over + at kroppen kan få deg til å besvime slik at nervene tar kontroll over pustingen.

9.3.7

Hull gjennom brystet slik at vakuum mellom brysthulen og lungene forsvinner. Lungene faller sammen.

9.3.8

Tenk selv! Diskuter i klassen.

9.3.9

Tjære, nikotin, kullos (= karbonmonoksid). Sjekk Internett.

9.4.1

Se bombepunktene side 254.

9.4.2

a) Tennene har ulike oppgaver og er derfor også ulike. Hovedforskjellen på tennene våre er at framtennene holder fast og biter av deler av matvaren og jekslene knuser matbitene ned til enda mindre deler.

b) Tunga registrerer smaker på maten, den er med å formulere lydene vi lager – og den flytter på maten slik at tyggingen fungerer effektivt og til slutt slik at vi svelger maten.

c), d) og e) Side 255.

9.4.3

Se side 255-260 (eller løs oppg. 9.4.8)

9.4.4

a) Div.muskler

b) Rytmiske muskelbevegelser

9.4.5

a) Mekanisk og kjemisk bearbeiding. I magesekken blir maten bløtt opp og blandet med magesaft. Mikroorganismer drepes og enzymet pepsin spalter protein til aminosyrer.

b) Magesafta består av slim, saltsyre, gastrin og pepsinogen (som blir til pepsin).

c) Slimet i magesafta hindrer saltsyra i å skade cellene i mageslimhinna.

9.4.6

Se side 257.

9.4.7

Bukspytt, pH basisk

9.4.8

a) Bukspyttkjertelen: Den gir fra seg bukspytt som består av vann, hydrogenkarbonat og enzymer. Hydrogenkarbonatet nøytraliserer maten fra magesekken og enzymene spalter hovednæringsstoffene (protein, karbohydrat og fett). I tillegg produserer bukspyttkjertlene hormonene insulin og glukagon som regulerer blodets sukkerinnhold

Galleblæra: Den gir fra seg galle som er produsert i leveren. Gallen gjør fettstoffene i maten vannløselige.

Leveren: Den har mange oppgaver. Noen av disse er å produsere proteiner, nedbryte giftstoffer og å lagre vitaminer. Se mer øverst side 132

b) Et endokrint organ er et organ som produserer og sender ut hormoner.

9.4.9

Se forrige oppgave.

9.4.11

Les om tarmtottene på side 259. Disse, og den rynkete overflaten til cellene de er oppbygd av gjør at innersiden på tynntarmen får svært stor overflate.

9.4.12

Det meste av de fordøyde næringsstoffene suges direkte over i blodet. Unntaket er mesteparten av glyserolet og fettsyrene fra fettet som blir tatt opp av lymfeårene. Disse stoffene kommer også over i blodet når lymfen tømmes i kragebeinsvenen.

9.4.13

a) Vann og salter suges opp i blodet

b) Av ulike årsaker (se side 260, diskuter) suges ikke nok vann opp

9.4.14

Diskuter, bruk Internett

9.5.1

a) Nyrer, urinledere, urinblære, urinrør.

b) Fjerne avfall.

c) Mest mulig konstant konsentrasjon av vann og salter i kroppen/blodet.

9.5.2

a) Figur side 263.

b) Trykkfiltrering av blodet.

9.5.3

Blodsystemet = sirkulasjonssystemet transporterer næring, avfall og gasser. Avfallet blir renset ut i nyrene

9.5.4

a) Væsken som blir presset ut i nyrekapslene.

b) Inneholder sterkt fortynnet urin, evt. med litt aminosyrer og glukose. Normalt ikke blodceller eller proteiner.

c) Reabsorbsjon av væske fra forurin.

9.5.5

Se side 265

9.5.6

a) Kan undersøkes for bakterier, proteiner glukose og andre stoffer som kan være symptomer på infeksjon av bakterier eller andre mikroorganismer, diabetes.

b) Urin inneholder spesielle hormoner hos gravide kvinner.

9.5.7

Fører til at det blir skilt ut mer vann enn du drikker, fordi saltkonsentrasjonen er så høy.

9.5.8

Påvirker ADH, virker vanndrivende.

9.6.1

a) og b) Bevegelsessystemet består av skjelettet og musklene som bevege skjelettet. Som navnet sier, er hovedoppgaven å skape mange av bevegelser i kroppen og alle bevegelsene med kroppen. Som eksempel på bevegelse i kroppen kan nevnes pusting, som vi gjør ved hjelp av ribbeina og musklene rundt dem. Bevegelser med kroppen er gåing, skriving, smiling og når vi snur på hodet.

c) Musklene er festet til skjelettet og det gir mulighet for bevegelser. Side 268 står de om hvordan ledd bøyes vha muskler og knokler. Figuren av beinet side 269 viser hvordan ulike musker styrer bevegelsene av – i dette tilfellet kneleddet. Lårmuskelen framme bøyer kneleddet framover (retter ut kneet) og lårmuskelen bak bøyer leddet.

9.6.2

(Internett)Eksempler på rørknokler er lårbein, overarmsbein og fingerbein.

Eksempler på flate knokler er brystbein og hoftebein.

Av uregelmessige knokler har vi for eksempel håndrotsbein, fotrotsbein og kneskjell

9.6.4

a) Tverrstripet muskulatur består av tverrstripete muskelceller. Den spesielle fordelingen av proteinene aktin og myosin i muskelcellene gjør at vi i mikroskop kan se en tverrstriping med vekselvis hvite og røde striper.

b) Med en muskelfiber mener vi en muskelcelle. De kan bli så lange som 20 cm fordi hver av dem egentlig er sammenvoksinger av flere celler.

c) Se side 269. Kort forklart så proteinene aktin og myosin i muskelcellene som dras mot hverandre og da forkortes cellene og dermed også hele muskelen.

9.6.5

a) Se tips i oppg. 9.6.1c over.

b) Se gjerne på eksempelet med kneleddet side 268

9.6.6

Langsomme muskelceller virker sakte. De er ikke så sterke men de kan brukes i lang tid uten av de blir utslitt. Eksempler på bruk er når vi går lange turer.

Raske muskelceller er det motsatte, de virker raskt men til gjengjeld klarer vi ikke å bruke dem så lenge før vi ikke orker mer. Eksempler på bruk er når vi løper så raskt vi klarer.

9.6.7

Mange mennesker fra Østafrikanske land som Kenya og Etiopia har større prosentdel langsomme muskelceller enn mennesker flest i verden. Det gjør dem til dyktige langdistanseløpere. Finn gjerne ut hva forskerne mener er årsaken til at det er blitt slik i disse landene.

9.6.8

a) og b) I tillegg til skjelettmuskulatur har vi hjertemuskulatur og glatt muskulatur.


Muskulaturtyper

Hvor finnes den?

Hva gjør den?

Hjertemuskulatur

Hjertemuskelen

Trekker sammen hjertet slik at blodet pumpes inn og ut.

Glatt muskulatur

I innvollene og i huden

Skaper nødvendige bevegelser i innvollene, som at hår i huden reiser seg i kulde og at blodårene kan trekke seg sammen