Kapittel 8

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 8.


8.1.1

Se side 196

8.1.2

En balansetilstand for å opprettholde mest mulig lik tilstand i kroppen til enhver tid.

8.1.3

Merk dere at læreplanen krever at alle elevene må kunne om hormon-, nerve og immunsystem. Videre er det nevnt ”sentrale organsystem”. Disse andre organsystemene kan gjerne fordeles på elevene slik at de arbeider med organsystemer som egne prosjekt

8.2.1

Hormon- og nervesystem.

8.2.2

a) Beveger seg med blodet til en eller flere målceller der det påvirker målcellene til å reagere.

b) Reaksjonen skjer ved at en impuls beveger seg langs en nervecelle og fra en nervecelle til en annen over en kløft (danner en transmitter).

8.2.3

Likt: Ett produksjonssted, et annet reaksjonssted. Kjemisk beskjed til målcelle.

Ulikt: H. er seint, N. er raskt.

8.3.1

a) Hormonproduserende kjertel

b) Figur nederst s. 201.

c) Gir beskjeder til målceller

8.3.2

Kun målcellen har spesielle reseptorer som spesifikke hormoner kan binde seg til

8.3.3

a) Kjønnshormoner er hormoner som regulerer de seksuelle funksjonene og utviklingen av de sekundære kjønnskjennetegn

b) Se side 201 eller som på Internett

8.3.4

a) De hormonproduserende cellene får beskjed tilbake når det er nok hormoner eller dersom det må produseres mer. Eks. insulin.

b) For at de endokrine kjertlene skal produsere eksakt riktig mengde hormon.

8.3.5

a) Bukspyttkjertelen.

b) Gjør at celler i leveren og muskler kan lagre glukose, regulerer dermed glukosemengden i blodet.

c) Bukspyttkjertelen.

d) Gjør at glykogen i lever og muskler blir spaltet til glukose når glukosemengden i blodet er lav.

8.3.6

Se animasjonen på nettstedet til Bios, se side 203 i læreboka.

8.4.1

a) Type 1 danner ikke selv insulin og må ha det tilført. Type 2 kan produsere noe insulin og derfor klare seg uten tilførsel, dersom de lever på en karbohydratfattig diett.

b) 1: insulin. 2: karbohydratfattig diett.

8.4.2

a) Et stoff som likner et hormon, og som kroppen ”tror” er selve hormonet slik at den reagerer som om hormonet finnes i kroppen. Eks. p-piller, EPO, BFH.

b) Kan gi hormonforstyrrelser, økt kreftrisiko, lærevansker, nedsatt immunforsvar.

8.4.3

a) Internett: bruk evt. stikkord ”Tour de France” , ”designerdop” eller ”Marion Jones

b) Øker prestasjonen: utholdenheten og kondisjonen.

8.4.4

Bruk Internett. Gjør gjerne en øvelse knyttet til Forbrukerrådets app for å sjekke innhold av parabener i kosmetiske- og renholdsprodukter.

8.5.1

a) Se side 208

b) Sende raske beskjeder.

8.5.2

a) Sensoriske, internevroner og motoriske.

bI) Se side 206-207.

8.5.3

a) Isolerende celler rundt aksonet

b) rundt aksonet

og c) Isolerer ved hjelp av sitt fettinnhold slik at impulsene går raskere

8.5.4

a) At spenningsforskjellen mellom utsiden og innsiden ved hvile er ca. 70 mV.

b) Natriumioner blir pumpet ut og gir en positiv utside mens innsiden er negativ.

8.5.5

a) Se side 209-213, formuler med egne ord

b) Proteinene frakter ioner ut av eller inn i cellen, og transporten er avgjørende for ladningsforskjellen utenfor – inni

c) Den drives av energi

8.5.6

a) og b) Tegn og forklar en figur liknende den som står på side 211.

c) Hastigheten på impulsen øker

8.5.7

Tilvenning etter gjentatte stimuli, vi merker ikke at impulsen sendes til målceller

8.5.8

a) Kløft mellom to nerveceller.

b) Overfører signalet over kløften.

c) Transmitteren kan bare treffe en bestemt reseptor, dvs. bare en bestemt type nervecelle kan sende signal videre.

8.5.10

a) Antall nerveimpulser per sekund.

b) Svak: få impulser per sekund. Sterk: mange impulser per sekund.

8.6.2

Kan løse opp fettstoffene i gliacellene, gir en senere impulsbevegelse. Kan løse opp celler i hjernen.

8.7.1

a) Hjernen og ryggmargen.

b) ”resten”

8.7.2

a) Ligger inni hodeskallen og beskyttet av ryggvirvlene.

b) Tykk rørformet bunt av nerveceller til/fra alle organer.

8.7.3

Bruk figur side 217 som utgangspunkt for forklaringen din

8.7.4- 8.7.5

Se side 222-223

8.7.6

Figur side 218. Kanskje har skolen en modell?

8.7.7

a) En automatisk reaksjon, en respons som ikke styres av viljen.

b) Reagere raskt nok på f.eks farer.

8.7.8

Eks. kjønnshormoner.

8.8.1

a) Syn, hørsel, lukt, smak, berøring.

b) Mekano, kjemo, termo, foto, smerte.

c) Se tabell side 225.

8.8.2

Se side 226

8.8.3

a) Om retinoblastom: har vært eksamensoppgave i biologi for 3. klasse (skriftlig).

b) Mangler farge på regnbuehinna.

8.8.4

Se side 227

8.8.5

a) Bak hornhinnen.

b) Ved at fibrene som fester linsa til ciliarlegemet kan utvide seg og trekke seg sammen.

c) Se skarpt både på nært og langt hold.

8.8.6

a) S: lysfølsomme, også for svakt lys.

b) T: registrerer detaljer og farger, men er ikke så lysfølsomme.

c) Tekst side 227-228

8.8.7

Hvordan lyset treffer blomsten, blir reflektert slik at bildet av blomsten blir opp ned på netthinnen, men tolket av hjernen slik at vi oppfatter det riktig vei.

8.8.8

Det er vanligvis en del flere gutter enn jenter. Årsaken er at dette arves kjønnsbundet (X-kromosomet).

8.8.9

a) Ser dårlig på langt hold

b) Ser dårlig på nært hold

c) Briller med konkavt eller konvekst glass.

8.8.11

a) Ytre øret, mellomøret og indre øret.

b) Ytre: Øremusling, øregang, trommehinne. Mellom: hammer, ambolt, stigbøyle. Indre: sneglehus, labyrint.

8.8.12

a) Lufta som inneholder mer eller færre molekyler som blir satt i bevegelse.

b) Bølgen av molekyler treffer trommehinnen.

c) Hammer, ambolt og stigbøyle blir satt i bevegelse.

8.8.13

a) Figur side 231.

b) Basilarmembranen har sanseceller som oppfatter trykkbevegelsene og sender nerveimpulser til hjernens hørselsenter.

8.8.14

Se side 232

8.8.15

Svært høy musikk kan skade sanseceller i basilarmembranen, men er ikke så farlig som man trodde tidligere. Brå, høye, skarpe lyder, som f.eks. et smell, kan skade mest

8.8.16

Noen av cellene i basilarmembranen reagerer på bass, andre på diskant. Sterk lyd gir en høy frekvens av nerveimpulser, svak lyd gir lavere frekvens av impulser.

8.8.17

a) Labyrinten i det indre øret, buegangene.

b) Væsken i buegangene påvirker sanseceller, og selv om du først snurrer og deretter stopper opp, fortsetter væsken å bevege seg en tid. I tillegg kan vi si at en langvarig påvirkning av sansecellene, fortsetter de å sende impulser til likevektssenteret i hjernen.

8.8.18

Labyrinten inneholder en væske. Områder både i veggene i buegangene og i rommet der buegangene møtes, består av sanseceller med hår. Sansecellen er omgitt av en geleaktig masse. I den geleaktige massen i rommet i labyrinten er det krystaller av kalsiumkarbonat, CaCO3. Krystallene berører hårene på forskjellige måter alt etter hvilken stilling kroppen har, og signaler blir sendt gjennom nerveceller til hjernen. Da klarer vi å snu og flytte på kroppen slik at vi kan holde balansen selv på en båt i bølger