Heliotropisme

Heliotropisme kommer fra gresk helios = sol og trepein = vende seg.

Reinrose. Foto: Marianne Sletbakk. Reinrose. Foto: Marianne Sletbakk. Noen planter har en daglig bevegelse der et planteorgan snur seg etter som solen flytter seg på himmelen. Blomsten hos reinrose har heliotropisme. Noen planter flytter bladene slik at de hele dagen står vinkelrett på solstrålene - da får de mest mulig lys og kan drive en størst mulig fotosyntese. Omvendt kan andre planter snu bladene parallelt med solstrålene for å beskytte bladene mot solas temperatur og unngå at planten taper for mye vann ved fordamping. Et eksempel er bønner.

På spansk heter solsikker girasol, mens solsikker er tournesol på fransk. Begge betyr “snu mot sola”. Unge solsikkeplanter har heliotropisme og snur stilken rundt i løpet av dagen. De unge blomstene får varme som tiltrekker insekter og øker sjansen for bestøvning.

Etter som blomsten blir helt utsprunget og stengelen hardere, står planten hele tiden vendt mot øst/sørøst, for da er vevet inni stengelen for kraftig til at stengelen klarer å snu seg rundt.

Solsikkeåker i Spania. Når solsikker begynner å bli utvokste, står de alltid vendt mot øst/sørøst. Foto: Marianne Sletbakk. Solsikkeåker i Spania. Når solsikker begynner å bli utvokste, står de alltid vendt mot øst/sørøst. Foto: Marianne Sletbakk.