Kapittel 7

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 7.

7.1.1 Se side 164 for både a) og b).

7.1.2 Se side 164 for både a) og b).

7.2.1 Se side 164.

7.2.2 a) Se side 165.

b) Ytterst på rota er rothetta. Den slites hele tiden, og det nydannes celler. Derfor er det lite hensiktsmessig med vannopptak der.

c) Ytterst på rota er rothetta som beskytter rota når den vokser nedover i jorda.

7.2.3 Se side 165.

7.2.4 a), b) og c). Se side 166.

7.2.5 Slik rota er bygget, er den mer bøyelig enn stengelen. Rota bør være bøyelig, mens stengelen som skal holde planten oppe, bør være stiv.

7.2.6 Mange trådformete røtter gir stor overflate og store muligheter for å ta opp vann fra jordoverflaten, for eksempel ved regnvær i regntiden. Pelerøttene som når langt ned, kan hente vann fra dype vannårer. De er avhengige av vann hele tiden.

7.3.1 Se side 167.

7.3.2 Se siden 167.

7.3.3 Sammenlikn figurene på side 165 og 167. Røttene har rothårsceller. Rota har også innerhud som leder vann inn til vedrørene, dette mangler de fleste stengler fordi de får vann fra rota. Kan du finne andre forskjeller?

7.3.4 Se side 167.

7.3.5 Se side 168 og 169. Vedrørene er døde celler, silrørene er levende.

7.3.6 a) I vedrørene.

b) Ligninlistene gjør celleveggene sterke nok til at de kan holde planten oppreist selv om vanntrykket skulle falle.

7.3.7 Silvevet ligger rett innenfor hudvevet. Ved barking vil transporten av næringsstoffer fra fotosyntesen stoppe opp, og plantedelene under barkingsstedet vil dø pga. næringsmangel. Disse delene vil ikke få tilført fotosynteseprodukter fra blad og skudd.

7.4.1 a) Se side 170

b) Fotosyntesen foregår i palisadevev, svampvev og lukkecellene i hudvevet.

7.4.2 For at gassene lettere skal diffundere inn og ut gjennom spalteåpningene.

7.4.3 a) Spalteåpninger er små åpninger i hudvevet. De finnes som regel på undersiden av bladet.

b) Her foregår gassutvekslingen av CO2 og O2 og fordampning av vann.

c) Se margteksten på side 170

7.4.4 Når det foregår fotosyntese i bladene må spalteåpningene være åpne slik at CO2 kan slippe inn i cellene og O2 slippe ut. Da fordamper det samtidig mye vann.

7.4.5 Se side 170.

7.5.1 Se side 171.

7.5.2 Vann er naturens beste løsemiddel. Vannets egenskaper som løsemiddel skyldes at det er en dipol. Hydrogenbindinger i vann gir en sterk overflatehinne, og vann har høy varmekapasitet, dvs. det fordamper ikke så lett. Les om adhesjon og kohesjon på side 173.

7.5.3 a) Se side 172.

b) Se side 173.

7.5.4 Se side 174.

7.6.1 Se side 175.

7.6.2 Se side 175.

7.6.3 Vann og næringssalter tas inn i rota og fraktes oppover og utover til resten av planten. Sukkeret dannes i bladene ved fotosyntesen. Det fraktes så rundt til resten av planten – både oppover til blomst og skudd og nedover til stengel og rot. Studer detaljene godt.

7.7.1 Se side 176.

7.7.2 a) Ikke-levende faktorer .

b) Vann, lys, temperatur, mineraler, gasser.

7.7.3 a) og b) Se side 177.

7.8.2 Se side 179.

7.8.3 Se side 179 og 180.

7.8.4 Se side 181.

7.9.1 a) Se side 181.

b) Se side 181 og 182.

7.9.2 Det blir mer lys til de delene av planten som driver fotosyntesen og mer varme til frømodningen.

7.9.3 Se side 183.

7.9.4 a) og b) Se side 183. Let også på nettet.

7.9.5 Se side 185.

7.9.6 a) og b) Se side 186.

7.9.7 Se side 187.