Kapittel 6

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 6.

6.1.1 Se side 142.

6.1.2 Se side 142.

6.1.3 Sjekk formering, voksested, ledningsvev, sporeplanter/kjønnsplanter – størrelse og hva som er haploid eller diploid.

6.2.1 Se side 145.

6.2.2 Se side 145.

6.3.1 Se side 145.

6.3.2 a) Se side 86.

b) Diploide organismer har ukjønnet formering. Det er raskt og sikkert og lite energikrevende. Ulempe er liten genetisk variasjon og sårbart for miljøforandringer. Mutasjoner kommer alltid til syne.

Haploide organismer har for regel kjønnet formering. Kan være svært energikrevende, tidkrevende og usikkert, både for dyr og planter (pollen og frøspredning). Genetisk variasjon er svært viktig, mer sikkert i forbindelse med miljøforandringer.

c) Se side 145 og 146.

6.4.1 a) Se side 146.

b) Se side 146.

6.4.2 Spør etter andre biologibøker eller prøv på internett.

6.5.1 Se side 147.

6.5.2 a) En beholder med sporer.

b) Sporer blir dannet ved reduksjonsdeling i sporeplanten. De spirer til nye kjønnsplanter.

c) Se side 147.

6.5.3 Se side 148.

6.6.1 Heteromorf generasjonsveksling.

6.6.2 a) Se side 149.

b) Kjønnsplantene er små og hjerteformet, sporeplantene er store og ofte iøynefallende. Det er de du vanligvis ser.

6.6.3 Her må du bla igjennom hele kapittelet, lese teksten, sammenlikne, og se på figurene.

6.7.1 a) Nakenfrøede og dekkfrøede.

b) Hos de nakenfrøete ligger eggcellene og senere frøene åpent. (se i en fersk kongle) De dekkfrøete har eggceller og frø i lukkete beholdere. (eks. plommer og hasselnøtter).

6.7.2 Selve befruktningen foregår inne i kimsekken ved at pollenslangen med sædcellene vokser ned fra arret inne i griffelen. Både pollenspredning og frøspredning kan foregå i vann, men ikke befruktningen.

6.7.3 Sporer er haploide, frø er diploide. Sporene hos karsporeplantene og frøene hos frøplantene er med på å spre plantene.

6.7.4 Formering uten vann, effektivt ledningsvev, varierte spredningsmåter og pollineringsmåter, beskyttende frø.

6.7.5 Se side 152.

6.7.6 a) Arr, griffel og fruktknute.

b) Fruktknute = fruktemne, der frøemnene finnes.

c) Se side 152. Frøemnene inneholder eggcellene som utvikles til frø etter befruktning.

6.7.7 Pollenet danner sædceller og kimsekken danner eggceller, så kjønnsplantene ser vi ikke. De befinner seg inne i frøemnet, eller inne i pollenet når det har spirt.

6.7.8 a) Se side 152.

b) Se side 151 og 152.

6.7.9 Gametofytten hos alger skaffer seg næring fra vann gjennom cellene i overflaten. Gametofytten hos moser skaffer seg nærings gjennom hele overflaten, fra vann, luft, jord og fjell.

Gametofytten hos bregner skaffer seg næring fra jord og vann, gjennom rotliknende utvekster.

Gametofytten hos frøplanter skaffer seg næring ved å ”snylte” på sporofytten, dvs. selve den planten vi ser.

6.7.11 a) Vind, vann, insekter, andre dyr, selvpollinering.

b) Vind, vann, dyr.

6.7.12 a) De må kunne frakte gasser og sukker ned til de plantedelene som lever under vann. Slike planter har ofte ”sugerør” i stenglene. For å få inn gasser, må de kunne vokse seg så lange at i alle fall noe av planten står over vannflaten. Nøkkeroser har stengler som det går an å blåse gjennom. Slike stengler kan bli mange meter lange, fra bunnen og opp til vannflata. Spalteåpningene er ofte plassert på oversiden av bladene.

b) Bruk en flora.

6.7.13 Søk på Internett og bruk oppslagsverk. Stikkord: frøspredning, pollinering, koevolusjon. Du kan også lese eksempelet med kolibrier i boka på side 57.

6.8.1 Se side 154-155 i boka.

6.8.2 Stikkord: avhengighet av vann, forskjeller kjønnsplante og sporplante.

6.8.3 Se side 154-155 i boka.