Kapittel 4

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 4.

4.1.1 Bakterier og arkeer er prokaryote og de 4 andre rikene (finn dem selv på side 82) er eukaryote.

4.1.2 Se og sammenlikn tabellene side 85 og 97.

4.1.3 En liten celledel med en spesialisert funksjon. Oversikt over organeller finner du i tabell på side 85.

4.2.1 Beskytte og atskille kjernematerialet og cytoplasmaorganeller. RNA slipper gjennom, men ikke DNA – som dermed ligger beskyttet i kjernen. Se side 86

4.2.2 a) Delvis gjennomtrengelig, som slipper gjennom noen molekyler og ioner, men ikke alle.

b) Stikkord: kontroll og stabile forhold i cellen.

4.2.3 a) Cytosol og alle organellene

b) Cytosol fyller ut cellen og holde den utspilt.

c) Metabolisme er alle kjemiske prosesser i kroppen – også kalt stoffskiftet.

4.2.4 Se tabell side 85.

4.2.5 En biologisk katalysator. Les mer nederst side 85.

4.2.6 Søk gjerne etter protein + kofaktor. Enzymer i vaskemidler løser opp proteiner og fett ved lav temperatur.

4.2.7 a) Se tabellen side 85.

b) Inneholder DNA pakket inn i en dobbeltmembran med porter.

c) Ved kopier: RNA. Fortell mer detaljer selv.

d) rRNA, tRNA og mRNA.

4.2.8 Kromosom er DNA som blir bundet til proteiner og pakket tett sammen. Trådene blir da korte og tykke og kan lettere håndteres av cellen.

Ved transkripsjon kopieres en del av DNA (et gen) til RNA.

4.2.9 Haploide celler har et sett av arvestoffet – som i kjønnscellene. Diploide har dobbelt sett, som i resten av kroppscellene våre.

4.2.10 a) Kuleformet organell bygd av proteiner og RNA.

b) Deltar i proteinproduksjonen ved proteinsyntesen.

4.2.11 Side 85 og 88.

4.2.12 a) ATP er en energibærer. Energi frigis etter behov og så kan ATP bygges opp igjen senere av mitokondriene. Se detaljer side 88.

b) Den indre mitokondriemembranen. Se likning side 88.

4.2.13 Kan produsere store mengder energi raskt, slik at vingen kan bevege seg i et kjapt tempo.

4.2.14 Side tabellen side 85 og teksten side 89.

4.2.15 Utbuktninger fra cellens overflate som gjør cellen i stand til å bevege seg. Se også side 99, der det står om forskjell på cilier og flageller.

b) Sædceller har en flagell, slimhinner i luftrørene har cilier. En del bakterier har både cilier og flageller

4.2.16 a) Se side 90.

b) Transport.

4.2.17 Side 90.

4.2.18 Side 91.

4.2.19 Side 92.

b) Skadde celler tas livet av og døde celler fjernes.

4.2.20 Side 93.

4.2.21 Side 93-94.

4.2.22 a) Planter, sopp, bakterier og noen protister har cellevegg

b) Cellulose.

4.2.23 Lignin fyller ut mellom cellulose-fibrene.

4.3.1 Arkeer og bakterier.

4.3.2 Les om DNA side 97.

4.3.3 Se tabellen side 97.

4.4.1 a) De kan være konsumenter, produsenter eller nedbrytere. Finn konkrete eksempler på hver av disse oppgavene.

b) Nytte: Medisiner, nedbrytning og matvarer. Genmodifiserte bakterier kan brukes til å produsere nyttige stoffer for oss. Skade: Nedbrytning og sykdom

c) Bakteriene kan deles inn etter form (kokker, spiriller eller basiller), men også etter hvordan de skaffer seg energi, autotrofe eller heterotrofe. Autotrofe kan deles inn i fototrofe og kjemoautotrofe. Se også oppgave 2.4.2 og side 41.

4.4.2 Se side 99 + tabell side 97 og 85 – som viser hva bakterier har og hva dyreceller har.

4.4.3 Se midt på side 99.

4.4.4 Ved cilier og / eller flageller. Les mer om dette på side 99.

4.4.5 Hvis du ikke finner en bakterieart, kan du jo ta E. Coli (vanlig tarmbakterie).

4.4.6 a) Arvestoffet er fritt i cytoplasmaet + at de har plasmider.

b) Små ringformete DNA-molekyler i cytoplasma hos bakterier.

c) Noen bakterier har motstandsdyktighet mot antibiotika. Gener for dette kan ligge i plasmidene.

4.4.7 Autotrofe er produsenter (som plantene) mens heterotrofe er forbrukere (som dyrene).

4.4.8 Prokaryoter, fordi de har færre organeller, dvs. de er enklere bygd.

4.4.9 Todeling – men også på de 3 måtene som står beskrevet på side 102.

4.4.10 Hermetisering, kjøling, frysing, tørking, salting, sukring … og så finner du sikkert også flere metoder.

4.4.11 Mutanter (genetisk forandret individ) av E. coli kan ha nye egenskaper som f.eks. at de produserer giftstoffer som gjør oss syke.

4.4.12 a) Infeksjon: Sykdomsframkallende organismer kommer inn i kroppen og formerer seg der.

Infeksjonssykdom – klarer du selv å forklare.

b) De fleste vanlige sykdommer kommer av bakterier eller virus. Hvis ikke du kommer på noen, søk på Internett.

c) På sykehusene er det mange syke og derfor også mye sykdomsframkallende mikroorganismer som en kan bli smittet av. På sykehusene brukes det mye antibiotika, så det er også en øket fare for å bli smittet av resistente bakterier.

4.4.13 Se side 106.

4.4.14 Engangshansker, vasker sår med desinfiserende væske, dekker til sår, mer?

4.4.15 Diskuter dette i klassen.

4.4.16 Ordet antibiotika betyr noe som virker mot noe levende, dvs. mot bakterier. Det mer mange typer antibiotika og de virker på ulike måter. Felles er at de tar knekken på bakterier.

Resistente bakterier tåler en eller flere typer antibiotika.

4.4.17 a) Smal: dreper kun få arter. Bred: dreper ”rubbel og bit”, dvs. så godt som alt.

b) Det har nok med resistens å gjøre. Så bare bruk antibiotika når det er helt nødvendig.

4.4.18 Sjekk på apoteket. Diskuter svaret.

4.4.19 Tips: stafylokokker, streptokokker, pneumokokker.

4.4.20 Les om CRP øverst på side 109.

4.5.1 Det lille som står om arkeer på side 109 klarer du å lese selv.

4.5.2 Ingen kjente sykdommer kommer av arkeer.

4.5.3 Over alt – men de er mest kjent for å kunne overleve i ekstreme miljøer som varme, kulde, trykk og saltholdighet.

4.5.4 Kanskje de var de første levende organismer?

4.6.1 Figurer side 110. Merk deg at det er mange ulike, men felles er arvestoff i en kappe (beholder).

4.6.2 Virus trenger en celle for å kunne formere seg. De sprøyter arvestoffet inn i cellen, der arvestoffet formerer seg og danner nye virus. Cellen blir ofte ødelagt under denne parasittismen. Se figur for hva som skjer side 111.

4.6.3 Inneholder ikke DNA, men RNA.

4.6.4 Ja, men bare mot noen få typer virus. Siden virus er levende så er det ikke mulig å drepe dem. Det gjør det vanskeligere å utrydde virus.

4.6.5 Internett? Apotek? Kjenner du en lege eller sykepleier som vet noe om dette?

4.6.6 Søk på Internett på de mest vanlige barnesykdommene: kusma, røde hunder, vannkopper, kikhoste, skarlagensfeber osv.

4.7.1 Endosymbiontteorien, se side 113. Noen typer enkle celler har blitt «slukt» av større. De små har overlevd i den store, og de to cellene har etter hvert utviklet en avhengighet, en symbiose av hverandre.

4.7.2 Se 4.7.1

4.7.3 De har eget arvestoff og de styrer til en viss grad sin egen formering.