Kapittel 3

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 3.

3.1.1 a) Habitat: levestedet til en organisme. Storfugl har variert boreal barskog som leveområde Nisje: alle de ressursene en organisme utnytter. Storfuglen utnytter mange forskjellige deler av barskogen også i forskjellige livsfaser. Miljøfaktorer, se nederst side 54 + figur side 55.

3.1.2 a) For eksempel predatorer og sykdom

b) For eksempel temperatur, lys, luft, lyd og vann

c) For eksempel tyngdekraft

d) For eksempel andre snøspurver, insekter og planter/frø

e) For eksempel vinteroppholdsområde og miljøgifter

3.1.3 Regnskogen er et gammelt økosystem som har hatt lang tid på å utvikle arter. Det er mye solenergi i regnskogen. Det er store og mange trær som gir mange leveplasser for andre arter. Se også side 402.

3.1.4 a) Mange nisjer og flere arter.
b) Litt generelt kan vi si at dess større produksjon dess flere nisjer og arter.

3.1.5 Storfugl i forskjellige livsstadier. Kyllinger har andre nisjer enn voksne fugler fordi de eter insekter den første tiden for så å bli planteetere etter hvert. Derfor opptrer de også på forskjellige nivåer i økosystemet.

3.1.6 a) To arter som lever sammen vil aldri ha helt like nisjer, fordi konkurransen mellom artene oftest fører til at en vinner, mens den andre forsvinner.

b) Delvis overlappende nisjer, for eksempel slik som på side 57.

c) Nisjer kan forandre seg når miljøfaktorer påvirker utviklingen i den ene eller andre retningen. Dette kan også være et resultat av seleksjonspress.

3.1.7 a) Storfugl, se 3.1.5. Trekkfugler er et annet eksempel. Noen kan leve i Afrika om vinteren og på Svalbard om sommeren – eller i Sibir om sommeren og Norge om vinteren. Finn ut hvilke arter dette kan være.

b) Det kan være tilpasninger til for eksempel mattilgang i ulike deler av året. Vi kan nesten si at trekkfugler har ”sommer” hele livet – eller at de reiser på ferie den delen av året da det er ugunstige forhold der de ellers holder til.

3.1.8 a) Habitat er levestedet til en art, det stedet der den er best tilpasset til å leve.

b) Siden habitatet er en art sitt levested så kan dette egentlig ikke være forskjellig. Men habitatet kan være svært variert for en art mens en annen art kan ha et svært lite habitat. Noen arter har forskjellige habitater i ulike stadier av livet. Øyenstikkere lever i vann som larve og flyr i lufta og er på land som voksen. Hva med frosk og padder? Laks?

c) Ulven har et svært variert leveområde, den kan leve både ute ved kysten, i skogen og i fjellet og et individ kan gjennom året også bruke forskjellige deler av habitatet. Ulv er også sett inne i menneskenes boligområder.

3.1.9 På side 57 står det om løvetann og om kolibri. Forklar et av disse eksemplene.

3.1.10 Fjellreven har nok tilpasset seg til at vinteren nesten alltid er hvit i fjellet. I lavlandet er det både mindre snø og mer vegetasjon der en “farget” rev ikke er så synlig for predatorer og byttedyr.

3.1.11 a) Koevolusjon er en samutvikling, gjensidig påvirkning som to arter har på hverandre der evolusjonsmessige endringer hos den ene får konsekvenser også for den andre.

b) Tips: orkideer og pollinering. Sjekk for eksempel flueblomst eller marisko – eller maur + fiol.

3.1.12 a) Generalist: Kan tilpasse seg mange forskjellig miljøer og utnytte mange forskjellige ressurser og har en bred nisje. En spesialist har helt spesielle habitatkrav og er knyttet til smale nisjer.

b) Se for eks. kråke og rimnål i figur side 59.

3.1.13 Kråka vil alltid kunne overleve og ha gunstige forhold. Blir det dårlige tider i kulturlandskapet kan den trekke inn mot skogen eller ut mot kysten. Rimnålen krever stabile gamle grantrær i sumpskog. Blir en sumpskog ødelagt for eksempel ved hogst kan artens eneste levested innenfor et stort område være ødelagt. Spesialister er mer sårbare overfor inngrep og ødeleggelse av habitater.

3.1.14 Kolibriene på side 57 er igjen et godt eksempel. En nisje med mye harde frø og nøtter vil prioritere fugler med kraftig nebb. Finn flere eksempler selv.

3.2.1 Atferd er væremåte. Bevegelser og lyder som dyrene lager er atferd

3.2.2 Redsel for slanger kan være instinkt, og det å dukke eller snu seg vekk når noe kommer brått på oss. Flere eksempler?

3.2.3 a) Reflekser og instinktive reaksjoner skjer uten at tanken er koblet inn først. Det har heller ikke skjedd noen opplæring. Reflekser skjer raskt, siden nervesignalene går direkte fra sansecellene, for eksempel i øyet, til muskelcellene til utfører refleksbevegelsen. Instinktive reaksjoner skjer gjerne over lengre tid og de er et resultat av evolusjon gjennom mange generasjoner

b) Et dataprogram følger en handlingsrekkefølge automatisk. Når du trykker på noen taster, skjer den samme reaksjonen fra maskinen hver gang. Slik er det også med reflekser og instinktive reaksjoner.

3.2.4 Dette er instinkt. De dyrene som ikke reagerer på lyset med å flykte, vil ha større fare for å bli spist eller å tørke ut og dø. Denne ”ikke-flykt-reaksjonen” vil da ikke bli arvet videre.

3.2.5 Eksempelet i oppgave 3.2.4. I tillegg kan brukes eksempler som; kameleonen har arvestoff som gjør at den kan skifte farge etter omgivelsene, haren har arvestoff for en kropp som kan hoppe raskt og gjøre raske skift av hopperetning og mange småfugler flykter fra skygger som har form som en rovfugl.

3.2.6 Les om krabbene på side 62 og lag din egen versjon av det som skjer og nytten av det for krabbene.

3.2.7 Alle edderkopper er giftige, menn ingen norske edderkopper har sterk nok gift til å være farlige for oss mennesker, men kanskje det levde dødelige edderkopper i de deler av Afrika der vi regner med at våre forfedre stammer fra. De som ikke var forsiktige med disse edderkoppene hadde større fare for å bli bitt og dø – og ikke føre sine ”uredde” gener videre.

3.2.8 a) Atferd som kommer av læring har organismen fått med seg gradvis, ut fra å se på andre (for eksempel foreldrene) og ut fra prøving og feiling. Når en ku spiser engsoleie som smaker vondt, vil den etter hvert lære å unngå denne planten.

b) Instinktiv atferd er en handling som skjer automatisk, ut fra organismens arvestoff. Den kan vanskelig endres. Læring kan “avlæres” – dersom det er fordelaktig for individet. Finn eksempler selv.

3.2.9 Hissige og kampvillige hunderaser kan på sikt bli roligere, ved at de roligste valpene i kullene for formere seg videre og de andre ikke. Tenk ut flere eksempler til selv

3.2.10 Slik atferd er påvist hos flere arter. Hensikten (ikke fra den enkelte løve, men gjennom evolusjonen) kan være at slik atferd øker overlevelsen til de beste genene, dvs i dette tilfellet, genene til den løvehannen som er best til å sloss.

3.3.1 Stimulering er noe som kommer utenfra en organisme (lys, lyd…) og som får organismen til å reagere på en eller annen måte. Dette skjer automatisk, dvs. det er ikke innlært.

Boka nevner eksemplene stingsild og rødstrupe. Prøv å tenke ut andre. Hva kan grunnen være til at mange arter får nye farger i forplantningstiden?

3.3.2 Motivering er det som skjer i organismen når den mottar en stimulering. Kroppen reagerer på ett eller flere vis, som nevnt i boka. Dette igjen utløser reaksjonen. Resten av svaret ser du også greit i boka.

3.3.3 Pregning er forming av atferd. Noe atferd blir dannet ut fra erfaringer og opplevelser i en bestemt tid av en organismes liv. Se gåseeksempelet på side 65.

3.3.4 Se side 65.

3.3.5 Det må komme av at det er luktesansen som forteller dyret at dette er unger som skal beskyttes. Gjennom synet får da dyret andre signal som forteller at dette er fiender.

3.3.6 Se side 64.

3.4.1 Hos planter som står i vinduskarmen vil blomster og blad vendes mot vinduet. Se selv at hvitveis og andre planter vender helt tydelig blomstene sine mot der sola står. Sola gir energi til fotosyntesen i bladene og gjør at blomstene spretter ut og frøene modnes raskere. Mange blomster er formet som en parabolantenne. Dette samler opp varmen ekstra godt. Egenskapen er utviklet fordi de individene som har hatt den har fått en fordel i forhold til de andre.

3.4.2 Ingen vet dette helt sikkert, men kanskje kan en kombinasjon av lukt, gjenkjenning og arv til sammen styre laksen mot rett elv. Lukten kan være av andre lakser som skal til samme sted, og av vannet i ”barndommens elv”.

3.4.3 Årsaken er evolusjon og ingen vet sikkert hvordan det er blitt slik. De sommerfuglene som har vandret til gunstigere områder i den kalde årstiden har øket sin overlevelsessjanse. På samme måte må de som har vandret tilbake til Canada også overlevd bedre. Når de nå vandrer gjennom flere generasjoner, må det sannsynligvis ha skjedd gradvis. De individene som har gjort det ”rette” har blitt belønnet med overlevelse og forplantning.

I noen tilfeller kan det at kontinentene flytter på seg være en årsak til vandring. Så lenge de lønner seg å vandre stadig lengre, etter som landområdene driver lenger fra hverandre, vil vandringene fortsette.

3.5.1 Hunder, ulver, fugler, hvaler og mennesker selvsagt.

3.5.2 Kroppsspråk som bevegelser og ansiktsuttrykk, og lukter – og så finner du flere selv.

3.5.3 Vi har mange dyr som husdyr, til nytte eller til kos. Vi lærer etter hvert å skjønne når f.eks. enn hund vil ut, er sulten, kjeder seg, er sint osv.

3.5.4 Visuelt er det vi ser med øynene våre. Noen eksempler på ansiktsuttrykk finner du på side 74. Hvis du har et kjeledyr, en katt eller en hund, kan du sikkert kjenne igjen uttrykk og skjønne hva dyret vil fortelle deg.

3.5.5 Finn mer informasjon på Internett.

3.5.6 Ulike typer kommunikasjon er samtidig måter å være på. Det er blitt slik fordi det har gitt fordeler under evolusjonen. Dyr flest har begrenset evne til å kommunisere ved lyder. Derfor blir andre typer kommunikasjon, i form av atferd viktigere. Tenk bare på hvordan de beveger kroppen, hvilke lukter de avgir, hvor de går og hvordan de oppfører seg i møte med et annet individ.

3.5.7 Feromoner er luktstoffer som dyr sender ut. Vi mennesker har også naturlige lukter, men disse blir ofte undertrykket og erstattet av kunstige lukter fra deodoranter og parfyme. Luktene fungerer som en gjenkjennelse av personer, men de kan også gi signaler i forbindelse med forplantning og de kan gi oss lyst til å ta oss av en baby (siden det lukter baby).

3.5.8 Dyr som lever i flokk har sosial atferd. Det binder flokken sammen og det regulerer hvem som bestemmer hva i flokken. Mange flokker har rangordninger som regulerer hvem som bestemmer mest og hvem som bestemmer minst. Alt dette er viktig for overlevelsen til individene i flokken. Ulver og andre flokkdyr er gode eksempler.

3.5.9 Du kan bruke et dyr du selv har, eller som andre har og du kjenner godt. Du kan også søke på Internett dersom du ikke har tilgang på et levende dyr. Kanskje har du hund? Katt? Kanin? Fisk?

3.6.1 Slossing må tydeligvis være en måte å vise hvem som er best tilpasset livet. Da er det de fysisk sterkeste, eller av og til de som kan de lureste knepene som vinner. Det er også eksempler på at når to sterke hanner sloss, kan en tredje lure seg til paring – og dermed bli vinner på vegne av sine gener.

3.6.2 Noen samler på gjenstander de synes er fine, andre danser, synger …

3.6.3 Noen synger for å informere om hva som er dens område (revir). Andre inviterer til pardannelse. ”Jeg er en hann som er flink til å synge, Jeg har allerede et område som du kan bli med og lage reir i og få unger i.” Noen fugler liker å herme. Har du forslag til fordeler med det?

3.6.4 Mange gutter liker bedre å småsloss og å tøffe seg enn det mange jenter gjør. Kan det være en atferd som var fornuftig for lenge siden, men kanskje ikke så fornuftig lenger? Hvis jentene velger disse guttene framfor de mer rolige, vil det fortsatt kunne ha en hensikt. Både gutter og jenter har sine måter å framheve seg selv på framfor de andre av samme kjønn. Det er ofte mer konkurranse innen samme kjønn enn mellom kjønnene. Også i organisert idrett. Kom med eksempler.

3.7.1 Genene gjør fuglen i stand til å synge på sitt vis, avhengig av art. Miljøet, som for eksempel lys, temperatur, andre dyr av samme eller andre arter kan sette i gang sangen, og også påvirke hvordan sangen blir. Honningfuglen synger når den oppdager honningbier. Dette vet menneskene (og sikkert også andre arter) der honningfuglen lever. De finner honningen, og gir eller mister også noe som finneren, honningfuglen kan nyte godt av.

3.7.2 Dyr med et miljø som ikke forandrer seg kan ha fordeler med instinkt framfor læring. Enkle dyr med begrensede nervesystem har også fordel av instinkt. Unge dyr (også mennesker) har ikke lært så mye enda, og da er instinktene viktige for overleving.

3.7.3 Innsikt krever en hjerne som kan vurdere ulike inntrykk, og velge hva som skal gjøres. Vi mennesker har innsikt når vi skal sette sammen en skrue og en mutter, og velger den rette fastnøkkelen.

Apen Yo hadde nok i ungdommen sett andre aper knekke nøtter med stein. Nå husket hun dette og brukte hjernen til å avgjøre at nå er stein det rette redskapet. Apen Vui hadde kanskje størst innsikt av de andre apene, siden den var den første til å lære av Yo sin metode.

3.7.4 Aper, oter og finker er kjent for å kunne bruke pinner og steiner som redskaper. Andre eksempler er bever som bygge demninger og kråken som ikke bare brukte en ståltråd til å fiske til seg mat, men også formet tråden til en krok for at maten lettere skulle henge fast.

Det er kanskje greit å vite at det er ulike grader av redskapsbruk.

Alle sjøotere åpner skjell på akkurat samme måte, selv om de ikke har sett andre otere gjøre det. Dette kan tyde på at atferden er mest styrt av instinkt og lite av læring. Sjimpanser, derimot, prøver ofte ut ulike redskaper før de velger det de bruker videre. Dette tyder på at apen bruker hjernen og vurderer mulighetene. Dette er tydelig

3.7.5 Både dyr og mennesker kan ha atferd som viser glede, sinne, tilfredshet og metoder til å få seg mat, partner og for å beskytte seg selv. Nevn konkrete eksempler.

3.7.6 Tenkt på hva du selv gjør når du er sulten eller tørst. Tenkt også på atferd når du er for varm. Hva gjør du da?

3.7.7 Det har nok med samfunnet å gjøre. Det kan være lite kjekt for en selv å la være å gjøre noe en har lyst til, men det kan være godt for de andre – og spesielt for våre nærmeste, som barna våre. Husk at barna våre er etterkommerne, men våre gener. Overlever de, så overlever våre egenskaper.

3.7.8 Sosialisering er væremåter, eller regler som holder flokken, stammen, samfunnet sammen. Det er en fordel for alle. Hva gjør du som er bra for fellesskapet i f.eks. klassen eller i familien eller på idrettslaget?
Fordelen er overlevelse, at genene dine – som er lik de du er sammen med – overlever.

3.7.9 Se også oppgave 3.6.4 og det du svarte der.

De som liker best å sloss, var kanskje de som kunne ha blitt ledere (som alfaulven) i steinalderflokken. Det var kanskje også de som kunne fått førsterett til paring med hunnene?

En del av fobiene våre, som redsel for slanger, edderkopper, mørke og trange rom, kan kanskje ha hatt en hensikt i tidligere tider?

Flere muligheter?