Kapittel 2

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 2.

2.1.1 a) Begrepet biologisk mangfold er godt forklart øverst på side 30.

b) Vi snakker om mangfold på genetisk-, arts- og økosystemnivå. Forklar dette med egne ord.

2.1.2 Mange arter er svært vanskelige å skille fra hverandre og mange arter er enda ikke er oppdaget av biologene (selv om kanskje de som bor der de finnes kjenner dem).

2.1.3 Hvis du summerer sammen artene i tabellen på side 30 kommer du til ca. 60 000 arter i Norge. Sjekk gjerne på Internett om tallene har forandret seg i det siste.

2.1.4 a) Se side 13. I den gule oppsummeringsrammen er systematikkbegrepet forklart.

b) Å klassifisere er å bruke et system for å sortere organismene.

 

2.2.1 Begrepet art er forklart nederst på side 12: Stort sett stemmer det at individer av samme art har likhetstrekk, i utseende og i DNA (arvestoff) og at de må kunne få forplantningsdyktig avkom med hverandre.

 

2.2.2 Biologisk, morfologisk og fylogenetisk artsbegrep.

1) Synlige karaktertrekk, form og farge (morfologisk).

2) Individer som kan pare seg og får fertilt (fruktbart) avkom er en biologisk art (biologisk).

3) Tar utgangspunkt i slektskap og utvikling av en art i et fylogenetisk kart (fylogenetisk).

2.2.3 Individer fra ulike arter, for eksempel mange typer insekter, kan være svært like. Individer fra samme art kan til gjengjeld være svært ulike, som for eksempel hunn og hann hos mange arter fugler. Under spesielle forhold kan noen arter danne krysninger, som hest og esel. Avkommet av slik krysning vil ha egenskaper fra begge arter, og det kan være vanskelig å avgjøre hvilken art vi har. Særlig hos blomsterplanter finner vi ofte slike ”hybrider”.

2.2.4 b) Arten er ny for vitenskapen og forskerne og har ikke vært klassifisert tidligere. Men arten er ikke ny for lokalbefolkningen. Dette forteller oss at begrepet ”oppdage en art” ikke alltid er korrekt.

2.2.5 Let på Internett, og se hva du finner. Noen eksempler: I 2005 ble de beskrevet en ny lemurart på Madagaskar og i 1998 oppdaget japanske fiskere en til da ukjent hvalart.

2.2.6 Underarter skiller seg fra hverandre, men er fortsatt samme art, fordi de kan krysses med hverandre.

2.2.7 a) Når du ser organismer er det ikke nødvendig å foreta videre undersøkelser ut over at du ser om de er nok lik hverandre til at de tilhører samme art. Ved bestemmelse ut fra form er det også hensiktsmessig å kunne bruke bilder, bøker og bestemmelsesnøkler for å fastsette arten.

b) Svært nærstående arter og fysisk små arter kan være problematiske samt at en del arter har klare forskjeller mellom kjønnene.

2.2.8 Slektskapstreet er et kart som viser utviklingen av arter eller grupper av arter. Vi kan se hvor nært slektskapet er og hvor lenge siden gruppene / artene skilte lag. Se figur side 35 øverst.

2.2.9 Når arter formerer seg ukjønnet er det vanlig å gjøre genetiske analyser, og ut fra forskjeller og likheter i arvestoffet sette opp et slektskapstre.

2.2.10 Genetiske kriterier betyr at en ser på likheter og forskjeller i deler av arvestoffet.

2.2.11 Barcoding heter strekkoding på norsk. En fast og avgrenset del av DNA-et til arten analyseres og baserekkefølgen her brukes som kode for arten og kan lett gjenkjennes.

2.2.12 Utdødde arter kan sjekkes dersom vi finner nok DNA i restene etter dem. Enda eldre rester eller fossiler må bestemmes ut fra bl.a. bygning.

2.3.1 a) Det vitenskapelige navnet, eller latinske navnet som vi ofte omtaler det som, er bygd opp som “Slekt art”. Det betyr at slektsnavnet kommer først og artsnavnet etterpå. Hvis det er snakk om en underart, vil dette navnet komme til slutt – som 3. ord i navnet.

b) Fordelene med latinske navn er at latin er et felles språk for hele verden og at siden det er et ”utdødd” språk, forandrer det seg ikke, slik som andre språk.

2.3.2 Å klassifisere er å bruke et system for å sortere organismene.

Klassifikasjonsnivåene for mennesker (som er lik for andre organismer) finner du øverst på side 40

2.3.3 Domene er det første vi inndeler artene inn i. Alt som lever er fordelt på de 3 ulike domenene; bakterier, arkebakterier og eukaryoter. De 6 rikene ser du i figuren på side 40.

2.3.4 a) Alle eukaryoter har en membran rundt arvestoffet sitt, en kjernemembran. Prokaryotene mangler denne membranen.

b) Se tabellen side 39.

2.3.5 Virus regnes ikke som levende. Les mer om virus på side 110.

2.3.6 Samme som for oppgave 2.3.2

2.4.1 Det var nok bakterier som først startet med fotosyntese. Vi regner med at dette skjedde for 3.7 milliarder år siden.

2.4.2 En inndeling finner du på side 41. Det er også vanlig å inndele bakterier etter utseende. Se margteksten side 99.

2.4.3 Se side 41-42. Bruk også gjerne informasjon fra Internett.

2.4.4 Alle gruppene vi regner med i dag står i figuren nederst side 42.

2.4.5 a) Sopper har likheter med både planter og dyr. En forskjell er at de har stoffet kitin i celleveggen. Kitin er det samme stoffet som insekter har i sitt ytterskall.

b) Se nederst side 43. For noen arter så vokser de synlige soppene opp fra mycelet og her dannes nye sporer.

2.4.6 a) Sopper er nedbrytere. Noen skaffer andre organismer næring,

b) Vi kan bruke enkelte sopper som medisin (penicillin) og til matlaging (brød og ost).

2.4.7 Lav er et samliv (symbiose) mellom en sopp og en alge. Algen driver fotosyntese og produserer organiske forbindelser. Soppen skaffer vann og mineraler til fellesskapet.

2.4.8 Planter skaffer seg energi ved fotosyntese. Sollyset brukes til å produsere glukose, druesukker. Alger driver også fotosyntese, men de er på andre måter mer beslektet med encellede organismer.

2.4.9 Dyr skaffer seg energi ved å spise andre organismer, dvs. de er heterotrofe. Sopper er også heterotrofe, men de har en helt annen type celler enn dyrene.

2.5.1 Søk etter mer informasjon i litteratur eller på Internett.

2.5.2 Den første som tegnet “livets tre” var Darwin. Skissen hans liknet et tre med mer og mer forgreininger fra en felles stamme.

2.5.3 Dette blir kanskje heller en busk – med fire stammer i starten. De fire stammene tilsvarer dine fire besteforeldre.