Kapittel 1

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 1.

1.1.1. Ordet biologi betyr ”læren om det som er levende”.

1.1.2 Se side 8.

1.1.3 Virus regnes som en organisme, en mikroorganisme, men de mangler stort sett alle kjennetegnene som du sikkert har nevnt i oppgaven over. Se kapittel 4, avsnitt 4.6.

1.1.4 a) Kanskje rådgiveren på skolen din kan hjelpe? Ellers så kan du søke på Internett.

1.1.5 a) Se figuren i margen side 11.

b) Noen momenter: Det er fornuftig at forskere over alt i verden har en noenlunde lik måte å arbeide på. Bruk av den naturvitenskapelige arbeidsmetode tvinger forskerne til å tenke gjennom resultatene de får. Det øker sjansen for at resultatene er så korrekte som mulig, og det gir også nye forskere mulighet til å forske videre innen samme problemstilling.

1.1.6 a) En hypotese er utgangspunktet for forskning. I utgangspunktet vet vi ikke noe svar, men vi kan tenke oss et mulig svar. Når undersøkelsene er gjennomført vet vi mer slik at vi kan formulere en teori. Men teorien er strengt tatt heller ikke noe endelig bevis.

b) Deduksjon er den måten en arbeider på gjennom den naturvitenskapelige arbeidsmetoden. Vi lager hypoteser som vi tester, så justeres hypotesene og testes på nytt. Dette kan skje i mange runder. Induksjon er å trekke en konklusjon ut fra testingene. Først deduksjon, så induksjon – og ut fra dette kan sette opp en teori.

1.1.7 Noen forslag: Undersøke mange vann og se om bunnfarge og fiskefarge stemmer overens. Vi kan også sette flytte fisk med en farge til et nytt vann der fisken har en annen farge – og se om de flyttede fiskene klarer seg. Et tredje forslag kan være å endre bunnforholdene – men dette bør en unngå. Det kan skade forholdene i vannet. De to siste forsøkene krever at en har god tid til disposisjon.

1.2.1 Økologi betyr “husholdningslære”. I praksis er det læren om samspillet mellom organismer i naturen og mellom organismer og miljøet omkring dem.

1.2.2 a) F.eks. lys, vann, jordsmonn, oksygen, karbondioksid – og mye annet

b) F.eks. lys, vann, næringssalter, temperatur – og mye annet

c) F.eks. oksygen, temperatur, nedbør, vind – og mye annet

1.2.3 Side 13 viser bilde av et økosystem; ferskvann. Få med biotiske og abiotiske faktorer, produsenter, konsumenter og nedbrytere. Sett opp konkrete næringskjeder og næringsnett (hvem som spiser hvem).

1.2.4 Se bombepunkt side 12 – og finn eksempler selv.

1.2.5 Planter produserer organiske forbindelser av uorganiske forbindelser. Dyr lever av (bruker) disse forbindelsene som plantene har produsert.

1.2.6 I et næringsnett er det mange næringskjeder. Se øverst side 14.

1.3.1 Feltarbeid er å arbeide ute i naturen. Dette gir øving i observasjon og systematisk registrering. Det gir også øving i å gjenkjenne arter og typiske trekk ved ulike naturtyper. Feltarbeidet gir grunnlag for data som det kan arbeides videre med inne, på laboratoriet.

1.3.2 En naturtype kjennetegnes av hvilke organismer som lever der og en biotop er levestedet til spesielle arter. I en biotop kan det være mange naturtyper. Se øverst side 15 for arbeidsmetoder.

1.3.3 Ruteanalyse og linjeanalyse og registrering og innsamling av dyr og planter er viktige arbeidsmetoder. Forklaring på disse finner du mer om på side 12.

1.3.4 Dekningsgrad er hvor mange prosent en art dekker av et avgrenset område.

1.3.5 Når det er en gradient langs en linje er det en naturlig forandring i dyre- og plantelivet der. Fra midten av et vann til vannkanten finner vi ulike planter og dyr i soner innover. Noen trives i dypt vann, andre i grunt vann.

1.3.6 Under en totalanalyse identifiserer du flest mulig av artene i et avgrenset område.

1.3.7 I skogen regner vi med fire sjikt. Se midt på side 18.

1.3.8 Noen arter kan du sikkert, andre kan du finne i bøker, på Internett og ved å bruke bestemmelsesnøkler.

1.3.9 Se nederst side 20 og øverst side 21.

1.3.10 En art har typiske kjennetegn, men de er også forskjeller mellom individene innen en art. Tenk bare på at du er ikke helt lik vennene dine. Deg er også forskjell på om et individ er ungt eller gammelt.

1.3.11 Noen tips: Hva du har på deg og hva du ikke har på deg, f.eks. bukse eller skjørt. Farger og former og mønster kan også brukes.

1.3.12 Et mikroskop forstørrer mer enn en stereolupe. Mikroskopet forstørrer gjerne fra 40X og oppover. Stereolupen har ofte bare forstørrelse mellom 10 og 40X. Søk på Internett for mer detaljert forskjell.

1.3.13 To personer kan tolke det de ser eller registrerer på ulike måter. Vi kan også gjøre samme forsøk flere ganger, men ikke på helt lik måte. Når vi gjør samme forsøk flere ganger, og gjerne tar vekk de mest ekstreme resultatene, reduseres feilkildene.  Les mer på side 22.

1.3.14 Se tabellen nederst side 22

1.4.1 Presenter gjerne det dere har funnet på en veggavis, ev. legg det ut på klassen sine nettsider. Stemmer det som står der med det du kan om biologi?

1.4.2 a) Søk på nettsider fra biologiske bedrifter eller institutter, som f.eks. universiteter og høyskoler. Biologiske fagtidsskrift er også gode kilder til kunnskap.

b) Eksempelet om svartreven viser oss at ikke alt som skrives er korrekt. De som tror at svartreven er farligere enn andre rever vil lett bli påvirket til å mene (og fortelle videre) at alle svarte rever må vekk. Tenk om det hadde vært snakk om mennesker og ikke rever?

1.4.3 Se 1.4.1.

1.4.4 Følg med i aviser og på Internett.

1.4.5 Tenk på at ulike grupper av mennesker, f.eks. turister, byfolk, bønder og jegere har ulikt syn på rovdyr.

1.4.6 Et eksempel: Selskaper som driver med prøveboring etter olje og gass ønsker ikke for mye oppmerksomhet rundt skadevirkninger og konsekvenser slik aktivitet har for miljøet og økosystemet.

1.4.7 Søk på Internett.