Rettelser Bios biologi 1 (2012)

Side 34: Rettelse i den gule faktarammen: Det morfologiske artsbegrepet tar utgangspunkt i at individer som har de synlige karaktertrekkene, tilhører samme art.

Side 41: Riktig artsnavn er Escherichia coli.

Side 85:Tabellteksten "Lysosomer (bare i dyreceller)" skal rettes til "Lysosomer (hovedsaklig i dyreceller)".

Forskning viser at det finnes lysosomer i noen planteceller og protister, men ikke i alle.

side 154: siste linje på side 154 kan strykes, den er feil. Hos de fleste av våre bregner har kjønnsplanten fotosyntese.

side 178: Setningen "Noen planter, for eksempel furu, har røtter som vokser grunt fordi de ikke trenger så mye vann. Hos andre, for eksempel gran, går røttene mange meter ned i bakken, der det alltid er vann nok. " bør utdypes noe. Rotsystemet varierer en god del avhengig av voksested, dvs jordsmonn og fuktighet. Både furu og gran kan utvikle grunnere flatrot og dypere pælerot.

side 203: på figuren skal teksten på bukspyttkjertelen være: "α-cellene produserer glukagon"

Side 244: figuren nederst på siden: Hovedvenen fra øvre deler av kroppen kalles også øvre hulvene. Hovedvenen fra nedre del av kroppen kalles nedre hulvene. Nedre hulvene er dermed også en hovedvene, det kommer ikke fram på figuren.

Side 245: Første setning endres til: "Øvre og nedre hulvene fører karbondioksidrikt, oksygenfattig blod fra kroppen til høyre forkammer, ..."

side 257: Denne setningen nesten øverst på side 257 inneholder en faktafeil: "Vi regner med at nesten halvparte av spaltingen av stivelse skjer her" ( dvs i magesekken). Dette er ikke riktig. Noe nedbrytning av karbohydrater skjer i magesekken også fordi det fins en variant av amylase som virker ved lav pH, men det aller meste av nedbrytningen skjer i munnen og i tarmene.

Side 260: Her står det at  det ikke skjer noen oppsuging av næringsstoffer i tykktarmen. Det er ikke riktig. Det skjer litt opptak av næringsstoffer også i tykktarmen, som følge av at bakterier bryter ned bl.a. polysakkarider.

Side 316: Tabelltekst om krepsdyr kan misforstås. Reke lever, som det står, i saltvann. Men det finnes også krepsdyr som lever i ferskvann, som ferskvannskreps.

side 318: bildet på side 318 viser ikke lakseparasitten Gyrodactylus (en flatmark), men lakselusen (Lepeophtheirus salmonis) som er et lite krepsdyr.

side 375: rettet figur med riktige tall langs andreaksen

figur side 375

 

4.opplag av Bios 1:

Det er feil i 4. opplag på sidene 283-343: På disse sidene har tekst helt eller delvis falt ut på noen av figurene. Det ligger figurer til alle kapitler på elevnettstedet med riktig tekst på. Ta kontakt med forlaget for bytte av bøker.