Ø 1.2 Feltarbeid i ferskvann

Her finner du beskrivelse av framgangsmåte for å måle lysforhold og oksygeninnhold i vannet.

 

Øving 1.2 Feltarbeid i ferskvann – måling av lysforhold og oksygeninnhold

(tillegg til Ø 1.2 på side 45 i boka)

Studer abiotiske og biotiske miljøfaktorer. Vannprøver kan tas fra samme dyp for å måle pH-verdi og oksygeninnhold. Med planktonhåv og ferskvannshåv kan du studere organismer i frie vannmasser og forskjellige steder langs bunnen.  Dermed kan du finne både bunndyr, pelagiske dyr og dyr som lever i tilknytning til vann. Beskriv hvordan organismene er tilpasset stedene der de lever. Hvis det er praktisk mulig, er det spennende å sammenlikne to forskjellige vann eller et vann gjennom forskjellige tider av året.

Noen av undersøkelsene er det naturlig å utføre på stedet, mens andre med fordel kan gjøres på laboratoriet etter selve feltarbeidet. Nedenfor finner du en del miljøfaktorer som kan undersøkes. Hvilke du velger, er avhengig av hva slags utstyr som finnes på skolen, hvor lang tid dere har til rådighet, og hva slags ferskvann som er tilgjengelig i nærområdet.

Resultatene kan framstilles i tabeller eller med figurer. Rapporten skal også inneholde kart der det er avmerket hvor prøvene er tatt, og tegninger av arter du har funnet. En konklusjon må du også ta med til slutt. Husk litteraturhenvisninger.    

  

Del D: Lysforhold

 

Utstyr

Secchiskive. Dersom skolen ikke har en secchiskive, kan du lage en selv. Ta en hvit plastskive, ca. 20–30 cm i diameter. Bor tre hull langs kanten og fest skiva i et tau som du lager knuter på med en meters mellomrom. På undersiden må du feste en stein eller et lodd.

 

Teori og hensikt

Vann med lite planteplankton har større siktdyp enn vann med mye planteplankton.
Fotosynteseaktiviteten avtar nedover i vannet helt til kompensasjonsnivået.
Næringsrike vann har mye planteplankton.
Du kan finne ut om vannet er næringsrikt ved å måle siktdypet.
Sterkt overgjødslet vann har som regel et siktdyp på mindre enn2 m. I myrvann er det mindre enn4 m, og i vann med mye slam kan det være så lite som1 m.
 

Framgangsmåte

Senk skiva ned i vannet til du ikke lenger kan se den. Trekk den forsiktig opp. Mål avstanden når du igjen kan se skiva.
Gjør dette på forskjellige steder. Dette kan også med fordel gjøres på forskjellige årstider.
 

Resultater og konklusjoner

Hvor stort er siktdypet i din innsjø?
Hva tyder dette på?
Er det forskjell mellom forskjellige steder i innsjøen?
Varierer siktdypet gjennom et år? Her kan du med fordel sette opp resultatene i en tabell.
 

Feilkilder?

 

Del E: Oksygeninnhold
 

Utstyr

Analysesett for oksygen, oksygenmeter med oksygenelektrode, vannhenter

 

Teori og hensikt

Forstå hvordan produksjon og nedbrytning av organiske forbindelser påvirker både oksygen- og karbondioksidinnholdet i en innsjø.
Forstå sammenhengen mellom vanntemperatur og oksygeninnhold.
Forstå at i næringsrike sjøer er oksygeninnholdet ofte mindre enn i næringsfattige, og at overflatevann ofte har et høyere innhold av oksygen enn vannet på bunnen.
Mellom det varme overflatevannet og det kalde vannet dypere nede er sprangsjiktet. Der er temperaturforskjellen stor over kort avstand.
 

Framgangsmåte

Mål temperaturen i vannet og finn ut hvor sprangsjiktet er.
Ta vannprøver med vannhenter over og under sprangsjiktet.
Analyser vannprøvene med analysesettet så raskt som mulig.
Det er også mulig å måle oksygeninnholdet ved å senke oksygenelektroden med kabel ned i vannet og lese av på oksygenmeteret dersom skolen har et slikt.
 

Resultat og konklusjon

Sett resultatene inn i en tabell.
Undersøk om det er noen sammenheng mellom oksygeninnhold og dybde.
Dersom du har undersøkt siktdypet, kan du sammenlikne oksygeninnhold og lysforhold.
Dersom du også har tatt planktonprøver, kan du sjekke om det er noen sammenheng mellom planktonmengden og oksygeninnholdet.
Dersom det er jordbruksvirksomhet i nærheten av innsjøen, kan det også være en mulighet å finne ut hvordan gjødsling påvirker oksygeninnholdet.
 

Feilkilder?