Tekstoppgave: Legemidler og patenter

Les teksten om legemidler og patenter og svar på oppgavene nedenfor.


Oppgave


Oppgave 1. Hva mener vi med et patent?

Oppgave 2. Nevn grunner til at mange medisiner koster mye for forbrukerne. Hvilke konsekvenser for dette for hvem som bruker medisinene?

Oppgave 3. I Sør-Afrika ble det vedtatt en lov som tillot import av bl. a. billigere aids-medisin. Hvilken argumenter for/imot tror du

-en aidssyk person

-et legemiddelfirma som har brukt mye penger på å utvikle slik medisin

har når det gjelder dette vedtaket?

 

 

Kilde

Legemidler og patenter

 


Et patent gir en person eller et firma enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt i inntil 20 år. I denne perioden har ikke andre lov til å produsere, importere eller selge oppfinnelsen uten patenttakerens tillatelse. For at patent skal kunne gis, må oppfinnelsen skille seg vesentlig fra tidligere produkter eller teknikk innen samme område.

I Norge omsettes det legemidler for i underkant av 20 milliarder kroner hvert år. Dette blir nesten 4000 kr per innbygger. Mange legemidler er svært kostbare. Det kommer bl.a. av at det er svært strenge regler for utvikling og testing av nye stoffer. Det sies at det tar gjennomsnittlig 12 år og at det koster over 7 milli­arder kroner å utvikle et nytt lege­middel. Ofte brukes det mer av de enkelte legemidler under selve uttestingen enn det selges av medikamentet i ettertid. Når testingen starter, tas det patent på det aktuelle legemiddelet, slik at i gjennomsnitt kan kanskje et legemiddel selges i 10 år under den beskyttelsen som patentet gir. Når patenttiden går ut, kan andre firma lage samme legemiddel, men da med et annet navn. Dette fører til priskonkurranse og vanligvis til reduserte priser.

 

Mange legemiddelfirma er internasjonale, og tjener svært mye penger. Når firmaene har lagt ut såpass mye penger som nevnt ovenfor, prøver de gjerne å få mest mulig fortjeneste tilbake når legemiddelet først er godkjent og i salg. Dette har vært et problem for mange fattige land, der verken helsemyndighetene eller enkeltpersoner har hatt noen som helst økonomisk mulighet til å betale for de legemidlene de trenger. Et eksempel på dette er medisiner mot hiv/aids.

 

Billigere hiv/aids-medisiner

Da Nelson Mandela var president i Sør-Afrika ble det i 1997 vedtatt en lov i landet som tillot import av billigere aids-medisin og andre medikamenter. Hovedårsaken til denne loven var at over 10 prosent av befolkningen var hiv-smittet og siden verken de smittede selv eller den sørafrikanske regjeringen hadde penger til å kjøpe dyre aids-medisiner, truet det livet til millioner av mennesker. Loven førte til at de fleste av de ledende farmasøytiske bedriftene gikk til sak for å kjempe mot loven.
Senere har The Clinton Foundation, ledet av den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton, forhandlet frem en avtale med ni legemiddelfirmaer der bl.a. prisen på hiv/aids- medisiner og testeutstyr for hiv-virus er redusert betydelig.